01 november, 2006

HydroLab, et første møte

Nå har jeg begynt å komme inn i den nepalesiske hverdagen! Tror jeg hvertfall. Jetlagen har gitt seg, og jeg har kommet inn i normal rytme: alltid et kvarter for sein. Klokka ni om mårran starter jeg opp på HydroLab. DET kan jeg fortelle litt mer om:

Poenget med Nepalbesøket mitt er altså at jeg skal jobbe på HydroLab, et vassdragslaboratorium i Kathmandu. Nøyaktig HVA får tiden vise, men sannsynligvis både lab og feltarbeid. HydroLab er et forskningsinstitutt som ble opprettet på midten av 80-/begynnelsen av 90-tallet for å forske på hydrauliske og sedimentære problemstillinger i forbindelse med vannkraftutbygging i Nepal. HydroLab er et samarbeid mellom Tribhuvan University i Kathmandu og NTNU i Trondheim, hovedsaklig finansiert av NORAD. I utgangspunktet var HydroLab et bistandsprosjekt fra den norske staten for å bygge opp kunnskap og erfaring i Nepal til vannkraftutbygging. Som du sikkert allerede har skjønt er Nepal er lutfattig land, men med STORE vannkraftpotensialer. Vannkraftpotensialene er kun i begrenset grad utbygt, men nå er Nepal i hovedsak sjølberga på kompetanse og prosjektering, og det bygges stadig litt her og der. Nå er HydroLab selvstendig og driver med både forskning og konsulentarbeid.

Du tenker kanskje at det er stor forskjell på Norge og Nepal, og det er helt korrekt. Det er ikke primært høyden eller fjellene som utgjør forskjellene, men GEOLOGIEN. Himalaya er jo unge fjell som fremdeles er våt bak øra. Derfor er det (i motsetning til Norge) sedimentproblemer her som ikke ligner grisen. Sand og silt tærer på turbiner, rør etc. og kraftverkene får høøøye vedlikeholdskostnader. Derfor er hovedsaklig forskningsfelt sedimenter, og hvordan man kan unngå dette.

Jess, dette er altså HydroLab. Det er virkelig spennende å være her, og jeg er blitt tatt kjempegodt imot! Jeg spiser nepalesisk lunch hver dag, og hver gang stirrer alle kollegaene mine nysgjerrig når jeg tar den første tugga. Like klokketro higer jeg etter pusten og spytter syke stikkflammer. Folka flirer og jeg leter etter vannkanna. Neste uke skal jeg ete kull til frokost og blåsyre til lunch.

Enn så lenge
.jostein

Etiketter: