kWh, MW og kubikk i sekundet
Hei og hå.
Nå er det lenge siden sist her! Ting har gått litt slag i slag, men nå er jeg tilbake etter et fantastisk feltbesøk på et 60 MW kraftverk halvveis mellom Kathmandu og Everest-regionen. 60 MW er ikke stort i norsk målestokk, men her nede utgjør det faktisk 20% av det totale utnyttede energipotensialet. Det sies at det totale energipotensialet i Nepal er på ca. 83 000 MW (44 000 økonomisk bærekraftig), men bare 300 er utbygd nå. Det er under 1%! Til sammenligning er Altakraftverket 150 MW... Uansett, dette er et kraftverk som er bygget og drevet av Himal Power Ltd. (HPL), et nepalesisk kraftselskap eid og styrt i høøy grad av Statkraft, Statkrafts datterselskap SN Power og en mengde andre norske investorer. Det er altså sterke norske føringer, og hovedformålet med engasjementet fra Norges side er i første rekke profitt. Likevel gis det svært mye tilbake til lokalsamfunnet, og forretningene er etter mitt inntrykk overhodet ikke kyniske og utnyttende.
Jeg var der fra onsdag i forrige uke til nå mandag, og har blitt omvist på de sykeste plasser! Jeg og en tekniker med universalnøkkel låste oss inn samtlige rom og ganger i hele kraftverket, og jeg fikk vandre fritt rundt når de stengte, tømte og åpnet opp den ene av de 5 peltonturbinene for årlig vedlikehold. Lørdag og søndag ble jeg omvist av VTA (vassdragsteknisk ansvarlig) ved inntaket og på et lite 0,6 MW minikraftverk. I forhold til norske kraftverk er inntaket nærmest en egen liten avdeling med sedimeteringsbasseng og 25 ansatte.
Minikraftverket (Jhankre) ble bygget av HPL og Norad for å gi energi til byggingen av det store kraftverket (Khimti I). Nå er minikraftverket gitt gratis til kommunen, som nå driver kraftverket og selger krafta til kostpris til de lokale bøndene (dvs 0,37 kr/kWh, ca halv pris). Elektrifisering av landsbygda er også et satsningsfelt fra Norad (og her HPL). Uansett evt avkastning til de norske selskapene er det nå i det minste kraft tilgjengelig for de som har råd. Kjempeinteressant for en vannkraftnørd; jeg jobber med å skrive en mer omfattende rapport som jeg sikkert legger ut her etter hvert (hvis noen er interesserte i Nepalesisk vannkraft da...)
Jeg prøvde meg forresten på en fjelltur opp fra inntaket, men konkluderte med at norske fjellvettregler ikke tar høyde for tigre, slanger, jungel og minefelt. "Fjelltur" avbrutt etter 157 meter.
PS: Hadde ikke trodd at jeg måtte til et u-land for å få kjøre i helichopper :p
;ostein
Nå er det lenge siden sist her! Ting har gått litt slag i slag, men nå er jeg tilbake etter et fantastisk feltbesøk på et 60 MW kraftverk halvveis mellom Kathmandu og Everest-regionen. 60 MW er ikke stort i norsk målestokk, men her nede utgjør det faktisk 20% av det totale utnyttede energipotensialet. Det sies at det totale energipotensialet i Nepal er på ca. 83 000 MW (44 000 økonomisk bærekraftig), men bare 300 er utbygd nå. Det er under 1%! Til sammenligning er Altakraftverket 150 MW... Uansett, dette er et kraftverk som er bygget og drevet av Himal Power Ltd. (HPL), et nepalesisk kraftselskap eid og styrt i høøy grad av Statkraft, Statkrafts datterselskap SN Power og en mengde andre norske investorer. Det er altså sterke norske føringer, og hovedformålet med engasjementet fra Norges side er i første rekke profitt. Likevel gis det svært mye tilbake til lokalsamfunnet, og forretningene er etter mitt inntrykk overhodet ikke kyniske og utnyttende.
Jeg var der fra onsdag i forrige uke til nå mandag, og har blitt omvist på de sykeste plasser! Jeg og en tekniker med universalnøkkel låste oss inn samtlige rom og ganger i hele kraftverket, og jeg fikk vandre fritt rundt når de stengte, tømte og åpnet opp den ene av de 5 peltonturbinene for årlig vedlikehold. Lørdag og søndag ble jeg omvist av VTA (vassdragsteknisk ansvarlig) ved inntaket og på et lite 0,6 MW minikraftverk. I forhold til norske kraftverk er inntaket nærmest en egen liten avdeling med sedimeteringsbasseng og 25 ansatte.Minikraftverket (Jhankre) ble bygget av HPL og Norad for å gi energi til byggingen av det store kraftverket (Khimti I). Nå er minikraftverket gitt gratis til kommunen, som nå driver kraftverket og selger krafta til kostpris til de lokale bøndene (dvs 0,37 kr/kWh, ca halv pris). Elektrifisering av landsbygda er også et satsningsfelt fra Norad (og her HPL). Uansett evt avkastning til de norske selskapene er det nå i det minste kraft tilgjengelig for de som har råd. Kjempeinteressant for en vannkraftnørd; jeg jobber med å skrive en mer omfattende rapport som jeg sikkert legger ut her etter hvert (hvis noen er interesserte i Nepalesisk vannkraft da...)
Jeg prøvde meg forresten på en fjelltur opp fra inntaket, men konkluderte med at norske fjellvettregler ikke tar høyde for tigre, slanger, jungel og minefelt. "Fjelltur" avbrutt etter 157 meter.PS: Hadde ikke trodd at jeg måtte til et u-land for å få kjøre i helichopper :p
;ostein
Etiketter: Nepal
5 Comments:
Stilig! Så du faktisk slanger, tigre eller noe sånt skummelt?
Og er det faktisk kjekt å fly helichopper? Og har du tupé på bildet med deg ved siden av chopperet? ;)
-Kristoffer t'koch
Hoi, koch! Jeg så faktisk et slangeskinn, men ingen tigre. Det er veldig jungel her nede! Og dette med landminene var ikke kødd! Fikk beskjed "forresten ikke spring tulling omkring, for det er tre minefelt rundt her!". Militæret er kort sagt godt representerte.
Jeg tenkte jeg skulle holde det hemmelig så lenge som mulig, men nå som katta er ute av sekken: det er ikke en tupe, men jeg har fått en hårtransplantasjon. Siden arbeidskraft er så billig her nede har jeg fått 8000 nye hårstrå i pannebrasken (montert i spiral med klokken). Håret er tatt fra midt oppå hodet, nesten ikke synlig forfra! Hele herligheta til under 5 NOK!!
Og jess, helikopter er FETT! Riktignok var piloten ny i faget så han brukte 2-3 forsøk på å treffe helipaden, men ellers stødig på letting og horisontalflygning :p
jostein
hvorfor klarer du aldri å smile på bilder, kjære jostein?
takk for oppdatering, det er en finfin avkobling mellom intense matte4/veg/tek.led/hydrotimer.
svisj!
Kjempebra blogg igjen !!
Og det feteste gliset jeg noensinne har sett .....
Vassdragsutbygginga der reiser jo en del spørsmål:
- hvordan blir miljøverninteressene ivaretatt ? (natur kontra rør)
- hva ville alternativet til vasskraft vært ? Importert atomkraft, en eller annen bærekreftig energikilde, eller rett og slett mangel på energi ?
- er dette en eksportartikkel til India for dem ?
- kan sediment-avsetningene brukes på noen fornuftig måte, slik at de i seg selv ikke blir en forurensningssak på sikt ?
Håper du kan lage en blogg om miljøspørsmålene knyttet til vannkrafta en dag du har god tid ...
- Klem fra Mamma
Hei mamma!
Jeg skal prøve å svare:
1) ifølge HPL (utbyggeren) ivaretas naturligvis miljøverninteressene! Faktisk er det Sweco Grøner som står for fiskeforskningen her. Minstevannføringen er 0,5 m3/s. Til sammenligning er foreslått minstevannføring i Nidelva ifm. utbyggingen av Leirfossen 5, 10 eller 30 (men så er vannføringen i Nidelva større). Ellers normalt så er mentaliteten at "konstruksjonen skal synes", jo større jo bedre for folk skal jo se at det bygges! Enkelte tidlig utbygde vassdrag er allerede ødelagte (f.eks. Lower Marsyandi), men det er blitt litt mer fokus på det i det siste. Mer et spørsmål er om lokalbefolkningen får nok tilbake, maoistene har til tider tvilt litt på det...!
2) Det er ingen alternativer. Nepal har kronisk mangel på energi. Nå for tiden kobles strømmen ut noen timer på kvelden i Kathmandu for å spare. Hovedsakelig skyldes dette den raske urbaniseringen av Terai-området (sletteområdene mot India). Det finnes noen "multifuelkraftverk", uten at disse utgjør stor andel av total produksjon. Dersom disse drives på billig brennstoff slutter kjølesystemet å funke, så i praksis kjøres de på dyr diesel. Nepel har et økende behov for 60-70 MW i året (dvs ca 8%!!), og det bygges knapt ut!
3) Det er svært dårlige kraftlinjer ut/inn fra Nepal. Det har vært forsøk på å avtale gjensidig import/eksport med India, men uten særlig suksess: Nepal er for grådige og India for gjerrige. I praksis ville dette vært svært praktisk, fordi forbruks- og produksjonsmønsteret er visstnok helt motsatt.. På grunn av de dårlige kraftlinjene er import/eksport nesten umulig, men det er visst planer om å bygge ut et SAARC-nett (inkl. bl.a. Nepal og India).
4) Sedimentene spyles ut igjen i elva nedstrøms inntaket. Dette gjøres hovedsaklig når vannføringen er høy, slik at sedimentene ikke avsettes umiddelbart, men følger vannet videre. Sedimentene er ikke forurensede.
Håper jeg svarte...!
Legg inn en kommentar
<< Home