Erverdige Xian

Smaatt om senn finner vi oss tilrette i oestens rike. Kort oppsummert kan studentradions oestasiakorrespondenter melde at kineseren er kortere enn europeeren. Oeynene er en anelse flatere enn europeeren, dog ikke saa ille som kineseren ofte framstilles i enkelte barneboeker. Kineseren kan som regel ikke engelsk, dvs mer enn "hello". De er veldig kontaktsoekende, ofte kan en lokal komme opp si sitt ene engelske ord og stirre oppgloedd paa oss. Vi venter paa fortsettelsen i noen minutter, men gloseboka er og blir tom :)

Sommeren er hoeysesong for utenlandske turister, og naa er det definitivt ikke sommer. Som turister har vi Kina for oss selv (ehem), og det er herlig. I gaar saa vi Terracotta-haeren, og priste oss lykkelig over at det ikke var hoeysesong. Terracottahaeren er en avsindig ansamling av livesize soldater formet i leire og begravd under bakken. Klar til angrep passer over 6000 soldater paa mausoleet til keiser Qin Shi Huang, Kinas Harald Haarfagre. Rundt 220 f.kr. samlet han Kina til et rike og standardiserte pengeenheter og skriftspraak. Mausoleet hans er inni et 130 meter hoeyt menneskebygd fjell, der han bevoktes av flytende kvikksoelvelver og selvutloesende pil-og-buer. Litt som Indiana Jones eller Mikke mus paa eventyr. I skrivende stund har ikke menneskeheten teknologi til aa aapne opp graven hans uten fare for menneskeliv og betydelige miljoeoedeleggelser. En gal gal mann. Med masse souvenirsalg utenfor sin grav....

Vi er altsaa i Xi'an, og trives med det. Xi'an er midt i Kina. Intervjuene gaar kjempe, masse kontakter og masse bra materiale. Loerdag stikker vi soer til Chongqing, visstnok verdens stoerste by (12 mill rundt bykjernen og 32 mill i omraadet rundt), forurenset som faa.

/jostestein