Skal det vaere en kopp te?

Foer jeg dro hadde jeg tidenes forventninger til tehuskulturen i Kina. Teen ble oppfunnet her, og i boeker leser man om hvordan tehusene er samlingspunktet i det kinesiske samfunn; der folk lar timene fly, loeser verdensproblemene, spiller kort eller rett og slett bare sover. I hver eneste by har vi reservert ett oeye for aa lete etter tehus, men fangsten har vaert laber. Men det var helt til vi ankom Chengdu!

Tehus i Chengdu er akkurat som ski i Norge. Alle gjoer det, alle liker det og det finnes over alt! Paa hvert eneste gatehjoerne og i hver eneste park sitter de lokale i sine bambusstoler og filosoferer og pjatter over en kopp het te. Alle er velkomne, gamle som unge, kinesere som nordmenn. Her gaar tida fort eller sakte, alt ettersom hva som passer. Innimellom bordene svinser ogsaa de profesjonelle oerekilerne. Massasjeintitutter er en ting, men at det fantes profesjonelle oerekilere hadde jeg aldri trodd. Med sine fjaer og vibrerende stemmegafler har de arbeid nok blant koseglade tegjester! Tilogmed jeg proevde denne folkesporten, men kan melde om at det var en... fremmed foelelse.. :)

Selv om tehusene hittil har vaert saeregent for Chengdu (byen der det tibetanske plataa faller ned mot resten av Oest-Kina), er tekulturen ellers i Kina sterkt tilstedevaerende. Naar man venter paa noe faar man alltid en kopp te, paa hotellene er det gratis te og paa togene gaar alle rundt med en varm tekopp/-flaske. Og det er foerst naar du kjoeper deg en slik teflaske at du virkelig glir inn i det kinesiske fellesskap :)

Det er godt aa endelig ha avsloert hemmeligheten omkring tehusene, og skjoenner ikke hvorfor ikke vi hjemme kan ha det likedan? Sitte aa hygge seg tilsynelatende uten en eneste avtale eller forpliktelse... Dag ut og dag inn... Er det ikke slik verden er?

jostein