Araloerkenen
Egentlig er navnet Aralsjoeen.
Men det var foer.
En gang var Aralsjoeen en kjempediger innsjoe paa grensen mellom Kasakhstan og Uzbekistan, der de to elvene Sur Darya og Amu Darya ledet smeltevann fra de store fjellmassivene Tian Shan (Kasakhstan) og Pamir (Tajikistan og Turkmenistan) ned til forsenkningen "Aralsjoeen". Sjoeen har intet utloep, saa den er ganske spesiell sett med hydrologiske oeyne; alt vannet som renner inn, maa fordampe vekk for at sjoeen skal vaere i balanse.
Men de sovjetiske myndighetene oensket aa skape verdiskapning i regionen, og bestemte at det skulle tilrettelegges for bomullsdyrking i de sydlige omraadene. Saa paa 60-tallet startet de aa lede mesteparten av vannet fra Amu Darya, den sydlige av elvene, utover bomullsmarkene saa langt vest som til det Kaspiske hav. 
Naar Aralsjoeen omsider mistet det ene av sine to innloep, fordampet den nesten bort. I dag er arealet av sjoeen redusert fra 68.000 km2 paa begynnelsen av 60-tallet til mindre enn 17.000 km2 i 2004. Sovjetiske forskere maa ha forutsett denne konsekvensen paa forhaand!
Med fallende vannstand ble havet saltere, og fisken doede ut. 60.000 fiskere (rett meg om jeg tar feil) mistet sitt levebroed, og bomullsproduksjonen var ikke saa fruktbar som man hadde oensket: kanalene lakk for mye og klimaet er for varmt. Med saa mye eksponert sjoebunn er det naa jevnlige sandstormer og epidemier her. Luftfuktigheten er historisk lav, vintrene er kaldere og somrene varmere. Antall regnloese dager har steget fra 30 i 1960 til 150 idag.
Jeg ankom Aralsk, den gamle havnebyen ved nordkysten, midt paa natta. Og ta mitt ord paa at det er saert aa vaakne opp og se digre, rustne, toerrlagte skip staaende like utenfor vinduet! Jeg leide en Jeep og kjoerte de 3 timene til dagens kystlinje. Paa vei dit passerte vi forbi talloese gamle fiskebaater, merkelig forlatt midt i oerkenen. Der det foer var fiskebein er det naa kamelknokler...
Saa dette var historien om kanskje verdens stoerste menneskeskapte naturkatastrofe...
/Jostein
Men det var foer.
En gang var Aralsjoeen en kjempediger innsjoe paa grensen mellom Kasakhstan og Uzbekistan, der de to elvene Sur Darya og Amu Darya ledet smeltevann fra de store fjellmassivene Tian Shan (Kasakhstan) og Pamir (Tajikistan og Turkmenistan) ned til forsenkningen "Aralsjoeen". Sjoeen har intet utloep, saa den er ganske spesiell sett med hydrologiske oeyne; alt vannet som renner inn, maa fordampe vekk for at sjoeen skal vaere i balanse.
Men de sovjetiske myndighetene oensket aa skape verdiskapning i regionen, og bestemte at det skulle tilrettelegges for bomullsdyrking i de sydlige omraadene. Saa paa 60-tallet startet de aa lede mesteparten av vannet fra Amu Darya, den sydlige av elvene, utover bomullsmarkene saa langt vest som til det Kaspiske hav. 
Naar Aralsjoeen omsider mistet det ene av sine to innloep, fordampet den nesten bort. I dag er arealet av sjoeen redusert fra 68.000 km2 paa begynnelsen av 60-tallet til mindre enn 17.000 km2 i 2004. Sovjetiske forskere maa ha forutsett denne konsekvensen paa forhaand!
Med fallende vannstand ble havet saltere, og fisken doede ut. 60.000 fiskere (rett meg om jeg tar feil) mistet sitt levebroed, og bomullsproduksjonen var ikke saa fruktbar som man hadde oensket: kanalene lakk for mye og klimaet er for varmt. Med saa mye eksponert sjoebunn er det naa jevnlige sandstormer og epidemier her. Luftfuktigheten er historisk lav, vintrene er kaldere og somrene varmere. Antall regnloese dager har steget fra 30 i 1960 til 150 idag.
Jeg ankom Aralsk, den gamle havnebyen ved nordkysten, midt paa natta. Og ta mitt ord paa at det er saert aa vaakne opp og se digre, rustne, toerrlagte skip staaende like utenfor vinduet! Jeg leide en Jeep og kjoerte de 3 timene til dagens kystlinje. Paa vei dit passerte vi forbi talloese gamle fiskebaater, merkelig forlatt midt i oerkenen. Der det foer var fiskebein er det naa kamelknokler...
Broren til min sjaafoer er fisker, saa jeg fikk vaere med naar han dro garnet. Dagens fangst var paa beskjedne een flyndre. Flyndra er satt ut av dansk bistandshjelp, og er saa godt som det eneste som overlever her. Naa er det bygget en dam som skiller nordlige Aralsjo fra sydlige, og den nordlige fylles sakte men sikkert opp av Sur Darya. Det blir iallefall litt i garnet for de Kasakhstanske fiskerne her.
Saa dette var historien om kanskje verdens stoerste menneskeskapte naturkatastrofe...
/Jostein
Etiketter: Kasakhstan
postet av Jostein den 1.5.07
2 Comments:
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Hey Jostein! Where are you? I saw your blog but couldn´t figure it out, tell me!
Hugs,
Marina
My blog is in portuguese, but if you reply I´ll see you message!
Legg inn en kommentar
<< Home