Skit skjer
De neste avsnittene er herved viet det private foretakende. Eldres eneste argument for alderens fortreffelighet er at man faar livserfaring. Min hittil viktigste livserfaring er angaaende det lille avlukke hvor man gjoer sitt fornoedne.
I Nepal var dokulturen radikalt annerledes enn i vestlige land (les: Norge). I en bakgaard finner man et skur. I skuret finner man et hull. Thats it. Gaar man opp i gradene er hullet laget av porselen. Etter noen besoek finner man raskt ut at dopapir er personlig utstyr og maa medbringes av den enkelte. Saa hvordan vasker da lokale seg bak? Dette er tydelig et tabubelagt tema (eeh..), og mine lokale venner unnlater elegant aa besvare mine spoersmaal.. Min foreloebige konklusjon involverer vann, for ved ethvert toalett foreligger det en vaskeboette med vann, samt en liten oesekanne. Alt i alt kan dette ogsaa vaere svaret paa hvorfor Nepalesen kun spiser mat med hoeyre haand. Bildet over viser pissoarer paa Nationalteateret/-operaen i Kathmandu. Verdt aa bemerke er at paa de flottere hus, der det mot formodning er porselainstoalett av vestlig standard, er det fremdeles intet dopapir. Likevel er vannboetta borte, og inn er det kommet en hendig haanddusj.
I mellomtiden har jeg og vi passert Kina, og dette landet fortoner seg som en overgangssone til Japansk standard. I Japan finnes det nemlig en lokal gud, Dassguden "Toto". Toto produserer de merkeligste innretninger, og presiserer definitivt at Japan er ett elefanthode foran samtlige konkurrenter. Naar du kommer inn i rommet aapnes dolokket automagisk. Naar du setter deg ned er ringen allerede forvarmet. Etter at affaeren er fullfoert starter en innebygd avtrekksvifte, og du kan ved det riktige tastetrykk faa bedeilelig spyling bak (styrkegrad og temperatur bestemmer du naturligvis selv). Enkelte modeller gir deg ogsaa massasje. Seansen fullfoeres med en blaas lunken toerkeluft. Eventuelle sjenerende lyder kan overdekkes av beskjeden musikk. Velkommen til Totos rike, folkens. Noen toaletter snakker ogsaa, men dialogen har en tendens til aa bli en anelse krampeaktig, da jeg ofte har annet fore naar jeg sitter der. Legg merke til kontrollpanelet i venstre bildekant.
Min livserfaring hittil konkluderer altsaa emd at dostandarden er maal (lineaert korrelert) med landets utviklingsgrad. Beklager om noen foeler seg stoett (eller truffet) av dette innlegg.
Med vennlig hilsen
Samfunnsanalytiker J. Jerkoe
I Nepal var dokulturen radikalt annerledes enn i vestlige land (les: Norge). I en bakgaard finner man et skur. I skuret finner man et hull. Thats it. Gaar man opp i gradene er hullet laget av porselen. Etter noen besoek finner man raskt ut at dopapir er personlig utstyr og maa medbringes av den enkelte. Saa hvordan vasker da lokale seg bak? Dette er tydelig et tabubelagt tema (eeh..), og mine lokale venner unnlater elegant aa besvare mine spoersmaal.. Min foreloebige konklusjon involverer vann, for ved ethvert toalett foreligger det en vaskeboette med vann, samt en liten oesekanne. Alt i alt kan dette ogsaa vaere svaret paa hvorfor Nepalesen kun spiser mat med hoeyre haand. Bildet over viser pissoarer paa Nationalteateret/-operaen i Kathmandu. Verdt aa bemerke er at paa de flottere hus, der det mot formodning er porselainstoalett av vestlig standard, er det fremdeles intet dopapir. Likevel er vannboetta borte, og inn er det kommet en hendig haanddusj.
I mellomtiden har jeg og vi passert Kina, og dette landet fortoner seg som en overgangssone til Japansk standard. I Japan finnes det nemlig en lokal gud, Dassguden "Toto". Toto produserer de merkeligste innretninger, og presiserer definitivt at Japan er ett elefanthode foran samtlige konkurrenter. Naar du kommer inn i rommet aapnes dolokket automagisk. Naar du setter deg ned er ringen allerede forvarmet. Etter at affaeren er fullfoert starter en innebygd avtrekksvifte, og du kan ved det riktige tastetrykk faa bedeilelig spyling bak (styrkegrad og temperatur bestemmer du naturligvis selv). Enkelte modeller gir deg ogsaa massasje. Seansen fullfoeres med en blaas lunken toerkeluft. Eventuelle sjenerende lyder kan overdekkes av beskjeden musikk. Velkommen til Totos rike, folkens. Noen toaletter snakker ogsaa, men dialogen har en tendens til aa bli en anelse krampeaktig, da jeg ofte har annet fore naar jeg sitter der. Legg merke til kontrollpanelet i venstre bildekant.Min livserfaring hittil konkluderer altsaa emd at dostandarden er maal (lineaert korrelert) med landets utviklingsgrad. Beklager om noen foeler seg stoett (eller truffet) av dette innlegg.
Med vennlig hilsen
Samfunnsanalytiker J. Jerkoe
postet av Jostein den 10.2.07
1 comments
