Tian Shan!!

Jeg maa vel innroemme det, jeg er avhengig av fjell. Og den Kasakhstanske fjellheimen lever absolutt opp til forventningene. Tian Shan er fjellkjeden som ligger paa grensen mellom Kasakhstan og Kirgistan, og videre inn i Kina. Hvis jeg kan ta meg den frihet vil jeg plassere fjellene i Nordvest-Jotunheimen dersom de hadde vaert norske. Og det er ikke aa forakte. Maa bare plusse paa 2000 meter ekstra :p Trekkingmulighetene her er gode, og det er ikke gjennomtilrettelagt, slik det etter min mening er i Nepal. Det er svaert deilig aa legge seg tilbake i sin egen sovepose i et telt og mekke sin egen mat i solnedgangen :)

I vintertider skal visst sentralasias beste skisenter ligge i nabodalen... Jeg traff paa en britisk student, bosatt i Almaty for aa laere russisk. Justin ble med, og sammen la vi i vei mot fjellheimen. Eneste skjaer i sjoeen var en mystifistisk skapning som levde i gresset. Jeg vil klassifisere denne skapningen som en norsk flott, bare at denne er ekstra aggressiv og meget giftig. Spesielt paa denne tiden av aaret. Omsider klarte vi aa faa bilskyss gjennom det utsatte hoeydesjiktet, og slo opp teltet for natten ved Big Almaty Lake. Dagen etter kom til aa bli lang: maalet var Pik Sovjetov (4317), et steinkast fra den Kirgisiske grensa. Toppen bragte nydelig utsikt i alle retninger, med flotte tinder overalt.

Toppen av Pik Sovjetov.

To fornoeyde karer under siste bakke..

Kasakhstansk fjellvandring skiller seg en anelse fra norsk; i norge tar man muligens med en hundrelapp i tilfelle man moeter paa folk og kommer til aa kjoepe noe. I Kasakhstan gjoeres alle tjenester opp med vodka. Saa dette maa ha vaert foerste gangen paa fjelltur med fire flasker vodka i sekken! Slik kunne vi betale for overnatting, banja (russisk badstu), middag etc naar vi ikke var i teltet :p Maatte imidlertid ta haand om den ene flaska sjoel...
Tre dager i fjellheimen. Undertegnede er ukomfortabelt solbrent :)

Fjell er kult.
Jeg kan gjerne siteres paa det.
jostein

Hvilken stan sa du?

- Why the hell do you wanna go to Kazakhstan?

- It's a shithole!
Vi moeter Mark i visumkoeen utenfor den Kasakhstanske ambassaden i Beijing. Selv jobber han i olja der, og har kun tre grunner til aa bli vaerende: tits & ass og penger. Og svaret paa hans spoersmaal er like enkelt som det er tilfeldg. Er du i Vest-Kina og skal til Norge maa du noedvendigvis gjennom dette landet. Forutenom dette vet, eller visste, jeg overhodet ingenting om Kasakhstan. Det finnes sikkert hundre -staner og Kasakhstan er en av dem. Verdens 9. stoerste land, forresten. Har fjellkjeden Tian Shan i soer-oest, men resten av landet er padde flatt. I vest er det Kaspiske Hav og i syd er, eller rettere sagt var, Aralsjoeen. Sistnevnte er imidlertid mitt hovedmaal: en av verdens stoerste menneskeskapte naturkatastrofer. Mer om det siden.


Etter en trettende grenseovergang og mange timer paa buss er jeg naa i Almaty. Almaty ligger helt ved rota av Tian Shan-fjellene, og var hovedstaden i Kasakhstan helt til presidenten i -97 umotivert flytta hovedstaden til Astana (ingen vet hvorfor). Og saa det er sagt: alle mine forestillinger om dette primitive landet har slaatt fullstendig feil. Kasakhstan (eller i det minste Almaty) er laangt mer sofistikert og velutviklet enn Kina, og oekonomien og velferdssamfunnet blomstrer.

Kasakhstan er rikt olje, gass og gruvedrift, og pengene gaar direkte til Almaty. For tre aar siden kosta et hus her 20.000 US$, naa koster samme huset 500.000 US$. En webutvikler jeg moette paa Kina-bussen (han hadde vaert paa harryhandel i Kina) har nettopp solgt sin Hummer og kjoept seg ny Infiniti-bil (pluss to vannskutere). Utlendingene kjemper om aa faa komme hit. Tydelig at det er noe spinoff i de gamle sovjetregimene!

Men med saann inflasjon blir det dyrt aa leve. Naa har jeg funnet Almatys billigste rom, med standard paa linje med Holtermanns vei 38 (dvs noe makabert). Prisen er 100 NOK natta, dusj er ikke aa oppdrive. Mens min russiske visumsoeknad behandles drar jeg paa en svaert saa etterlengtet trekkingrunde i den sentralasiatiske fjellheimen :)

Hatten av for stan.
;ostein

Er dette Kina?

Paa reisen inn i Kinas indre finner jeg stadig overraskende momenter. Kina er saa helt ufattelig stort og rommer saa alt for masse assortert vare. Desto lengre vest man kommer i Kina, dess hoeyere andel muslimer. Folk skifter utseende fra klassisk kinesisk til mer sentralasiatisk og skrift og tale staar naa oversatt til arabisk og russisk saavel som kinesisk.

Foerste moete med den muslimske kulturen kom i Xian og Chengdu, men der bare som minoriteter (uakseptert og uglesett). I Tibet staar de noe sterkere: tibetanerne selv er jo buddhister og kan ikke drepe (det kan jo vaere bestemors reinkarnasjon). Og det er jo upassende for jakgjetere, saa muslimene er innleid som slaktere. Lengre vest er moskeene dominerende og kulturen er radikalt forandret. Bortsett fra de uniformskledde og de kinesiske skrifttegnene er det lite som minner om Kina utenfor de stoerste byene.

Om naturen er det ikke stort aa si, bortsett fra "stort". Det er oerken i alle retninger saa langt oeyet kan se. Svaert saert aa kjoere gjennom slikt landskap. Og utfordringene for ingenioerene her er andre enn hjemme: langs veiene er det digre installasjoner for aa hindre sandstormene aa legge igjen sand paa veiene.

Fra 5000 meter i Tibet tok det mindre enn ei uke foer jeg var tilbake ved havnivaa og vel saa det. Turpan er en liten muslimsk perle i vest-Kina, og utgjoer verdens nest laveste punkt: -156 m. Under havet altsaa. Og plassen har ogsaa Kinarekord i hete, 39.7grC. Dette er ikke passende for en tromsoevaering..!

Jepp, ogsaa har jeg faatt testet meg som engelsklaerer! For 8-12-aaringer i den relativt ukjente byen Hami..!

Masse spennende opplevelser! Men dessverre dette var det siste foer sjekk-ut fra Kina for denne gang. Regner med jeg maa tilbake... :)

Rune har forlatt meg. Sist jeg saa han gliste han tappert foer han saa 60 togtimer i hvitoeyet paa vei mot HongKong og eksamener i heimlandet. Takk for foelget, Rune! Det har vaert dritbra!

Hade Kina!
Jostein.

Paa verdens tak!

Landet som har vaert tilnaermet stengt for turister til godt utpaa 80-tallet. Formelt en del av Kina, men har sin helt bestemte egenart. Buddhismen er saa viktig at tibetanerne selv har problem med aa skille religion fra hverdag; det gaar jo for det samme! Gjennomsnittshoeyden paa det tibetanske plataa ligger rundt 4000 moh, men vaar foerste base ligger paa knappe 3700. Lhasa er senter, og har stort sett alltid vaert det. Ikke bare er det her det vi finner noen av Tibets viktigste templer, men ogsaa selve Potala-palasset! Potala var hovedsetet for Dalai Lama den gang han fremdeles var i Tibet. Relativt til Norge kan Potala kanskje sammenlignes med slottet, stortinget og erkebispegaarden i samme bygning...

Lhasa ser ut til aa vaere paa vei ut paa springbrettet for en skikkelig turistboom akkurat naa. Beijing har bestemt at Tibet skal aapnes opp, og gjoer hva de kan for aa tilrettelegge for alt som kan krype og gaa. Det bygges over alt, og 10-felts motorveier staar klare for det kommende rushet. Ingen kjoerer her ennaa, og mange av veiene ender bare opp i det store intet..! Den nye Lhasatogbanen er kritisert for aa vaere et kolonialistisk kinesisk byggverk for aa sikre kinesisk eiendomsrett til Tibet.

For aa komme seg videre rundt i Tibet trenger man stort sett landcruiser. Hvis ikke man er gjerrig paa kronasjene. Vaart foerste forsoek paa aa naa Tibets severdigheter i minibuss endte i et evig gjoermehull. Vi fikk ikke se stort av angivelig flotte Namtso Lake, men fikk likevel en kul opplevelse i den tibetanske fjellheimen. Men vi er ikke dumme, laerte av vaare feil og leide landcruiser neste gang: en femdagers ekskursjon til Everest base camp! Mount Everest, 8848 meter hoey. Definitivt et vakkert syn! Vi skulle riktignok punktere 4 ganger, men kom fram til slutt. Det er noe eget aa staa vet foten av et fjell som stikker 3500 meter opp over hodet paa deg, men likevel synes jeg ikke Tibet ga den helt store Himalaya-foelelsen. Man staar naert ved ett fjell, men er ikke omringet av dem (saann som Nepal).

Tibetansk religion fortjener egentlig en helt egen bloggpost... Merkelig aa se hvor mye det betyr for folk her. Alle bevegelser foregaar med klokken (etter buddhistisk skikk), og alle og enhver gaar rundt og mumler paa sin om-mani-padme-hum-frase. Buddhistene ber for fred paa jord og lykkelig liv for alle mennesker. At det buddhismen sto sterkt her visste vi vel allerede. Likevel er det sjokkerende aa se pilgrimmene som krabber til Lhasa. Legger seg langflat, gjoer sin boenn og reiser seg opp igjen en kroppslengde naermere Lhasa. Gang etter gang. Etter gang.

Beijing forbyr strengt alle bilder av Dalai Lama og det Tibetanske flagget. Siden destinasjonasia.blogspot.com allerede er sensurert av kinesiske myndigheter (!) legger jeg like gjerne ut begge deler her.

Tibet er et spennende omraade og en spennede kultur!
/Jostein