Nepal=fjell?

I en cavingartikkel fra 1980 sto det nevnt at det skulle være noen grotter sør for Kathmandu i en kløft ved Bagmati River, den hellige elven (som seinere blir til Ganges). Jeg tok med meg lommelykt og en utskrift og la i vei under stjernehimmelen. Det er ikke lett med nattorientering i Kathmandu, men omsider finner jeg elva, det kjenner jeg på lukta. Skulle tro det var umoralsk å drite i Den Hellige Elv, men det er mye velsignet som flyter forbi likevel. Det er viktig for hinduer å bli kremert ved, og få børstet asken på elva. Uansett, jeg finner små antydninger til grotter, men Den Hellige Elv inspirerer meg heller til å dra hjem for å drite.

I utgangspunktet er jeg litt skuffet over friluftsmulighetene i Kathmandu. Da jeg reiste var forventningene skyhøye: Nepal = FJELL, men dette er en sannhet med modifikasjoner. Sant nok ligger Kathmandu på 13-1400 meter, og fjellene rager opp i 2700. Skuffende nok er tregrensen på godt over 3000 og topper på 5000 er fremdeles bare grus. Ikke bare er transport langs landevegen treeeegt, men på en helg når man uansett ikke stort høyere enn 3-4000 meter før oksygenet tar knekken på deg. Når alle de kule fjellene ligger på 6000+ sier det seg sjøl at det er døfødt. Så kan man ikke reise høyt og luftig, kan man kanskje reise dypt og klaustrofobisk: derfor mitt noe mislykkede grotteeksperiment...

Det finnes dog masse annet, Kathmandudalen bærer på vanvittig mye kultur og tradisjon. Før i tiden var Kathmandudalen et midtpunkt i all handel mellom Lhasa/Tibet og Indiatraktene, og derfor har det vært viktig å be for en trygg ferd gjennom Himalaya før man for. Bare her i dalen (ca ett norsk 1:50000-kartblad) er det sju steder (dvs templer) på UNESCOS verdensarvliste!! Jeg har omsider besøkt dem alle, men kan melde at det mest fantastiske er det overraskende, "uoppdagede"! Det er flott å sykle rundt mellom templene, evt bare traske rundt på måfå og spille nepalesisk knipse-kurong med de lokale :)

Nå til helga skal jeg padle elv, gleder meg til det. Forhåpentlig blir det anledning til en uke eller to på trekking seinere også... Trekking er altså å vandre rundt i daler og fjellpass rundt 8000-meterskjempene.

Håper dere har kontroll på eksamenslesinga der hjemme, blæh :p

kWh, MW og kubikk i sekundet

Hei og hå.
Nå er det lenge siden sist her! Ting har gått litt slag i slag, men nå er jeg tilbake etter et fantastisk feltbesøk på et 60 MW kraftverk halvveis mellom Kathmandu og Everest-regionen. 60 MW er ikke stort i norsk målestokk, men her nede utgjør det faktisk 20% av det totale utnyttede energipotensialet. Det sies at det totale energipotensialet i Nepal er på ca. 83 000 MW (44 000 økonomisk bærekraftig), men bare 300 er utbygd nå. Det er under 1%! Til sammenligning er Altakraftverket 150 MW... Uansett, dette er et kraftverk som er bygget og drevet av Himal Power Ltd. (HPL), et nepalesisk kraftselskap eid og styrt i høøy grad av Statkraft, Statkrafts datterselskap SN Power og en mengde andre norske investorer. Det er altså sterke norske føringer, og hovedformålet med engasjementet fra Norges side er i første rekke profitt. Likevel gis det svært mye tilbake til lokalsamfunnet, og forretningene er etter mitt inntrykk overhodet ikke kyniske og utnyttende.

Jeg var der fra onsdag i forrige uke til nå mandag, og har blitt omvist på de sykeste plasser! Jeg og en tekniker med universalnøkkel låste oss inn samtlige rom og ganger i hele kraftverket, og jeg fikk vandre fritt rundt når de stengte, tømte og åpnet opp den ene av de 5 peltonturbinene for årlig vedlikehold. Lørdag og søndag ble jeg omvist av VTA (vassdragsteknisk ansvarlig) ved inntaket og på et lite 0,6 MW minikraftverk. I forhold til norske kraftverk er inntaket nærmest en egen liten avdeling med sedimeteringsbasseng og 25 ansatte.

Minikraftverket (Jhankre) ble bygget av HPL og Norad for å gi energi til byggingen av det store kraftverket (Khimti I). Nå er minikraftverket gitt gratis til kommunen, som nå driver kraftverket og selger krafta til kostpris til de lokale bøndene (dvs 0,37 kr/kWh, ca halv pris). Elektrifisering av landsbygda er også et satsningsfelt fra Norad (og her HPL). Uansett evt avkastning til de norske selskapene er det nå i det minste kraft tilgjengelig for de som har råd. Kjempeinteressant for en vannkraftnørd; jeg jobber med å skrive en mer omfattende rapport som jeg sikkert legger ut her etter hvert (hvis noen er interesserte i Nepalesisk vannkraft da...)

Jeg prøvde meg forresten på en fjelltur opp fra inntaket, men konkluderte med at norske fjellvettregler ikke tar høyde for tigre, slanger, jungel og minefelt. "Fjelltur" avbrutt etter 157 meter.

PS: Hadde ikke trodd at jeg måtte til et u-land for å få kjøre i helichopper :p

;ostein

Fred!!!

Nå skjer det ting her nede. Natt til i dag ble fredsavtalen mellom maoistene og regjeringen undertegnet. Dette indikerer en endelig fred i den 11 år lange borgerkrigen i landet!

Maoistene (kommunistene) har betraktet seg som folkets representanter, og kjempet for en utskiftning av regjering, styresett og konge. Folket jeg har vært i kontakt med identifiserer seg overhodet ikke med maoistene, men dog heller ikke med den gjeldende regjering. Kongen er i korte trekk "ond", korrupt og må vekk. Han kaster og innsetter regjeringer for eget forgodtbefinnende, og har dermed hatt den reelle makt.

Mange husker sikkert de intense kampene her nede i april. Etter det ble det våpenhvile og forhandlinger. Våpenhvilen har vært forlenget i flere runder. Fredsavtalen nå har ingen utpreget vinner, men er en typisk "avtale".
- Maoistene skal låse ned alle sine våpen. De beholder selv nøkkelen, men lageret skal overvåkes av FN i tilfelle det åpnes.
- RNA (Royal Nepal Army) skal låse ned tilsvarende mengde våpen.
- Maoistene får mandater i et nytt interimparliament 26. november, og i interimregjering 1. desember.

Interimregjeringen skal ta stilling til Nepals styreform, demokrati og slottets framtid. Ergo ser det ut til fredlig forandring og alle parter er glade (kanskje unntatt kongen...)!

Jeg merker ikke stort om dette i gatene, unntatt litt lettelse hos de jeg snakker med. Det som skaper reaksjoner og demonstrasjoner er at maoistene skal ha stortale i Kathmandu på fredag, og skal samle alle sine tropper i byen. De forventer at ca 500.000 menn kommer til byen, og har dermed sendt brev til alle husstander i Kathmandu og omegn om at de BØR ta gi kost og losji gratis til minst 10-15 soldater fra torsdag av. I motsatt fall vil "deres navn bli notert". Bildet til høyre er fra en demonstrasjon på vei til jobb i dag tidlig.

Blir spennende å følge med her nede de neste dagene. Jeg er trygg, og det er ikke noen voldelige tendenser.

#jostein

NB: Forbehold om misoppfatning :)

Religiøs kost

Hei. Meg igjen.
Dagene på HydroLab går stort sett til sedimentanalyser; partikkelstørrelser, -mengder og fordeling. Ellers har jeg vært med en kollega og hans bror rundt på masse bortgjemte perler! Lørdag var siste dag for en diger Buddhistfestival, så vi kjørte motorsykkel til flere templer i og utenfor byen. Templene er utrolig forseggjorte og religionene står tydelig sterkt her. I ulike opptellinger er det anslått at ca 50-81% er hinduer, 11% er buddhister og 4% islam. Resterende religioner er i mindretall.

I dag var vi på et buddhistisk kloster som egentlig var stengt for ikke-monker. Gjennom litt kontakter her og der fikk vi inngang likevel, og ble omvist i de sykeste områder!! Gullforgylte templer og buddhaer, golf-gress, hekker klipt i de sykeste former (spiraler, baller, fugler og hunder som har seg). Klostrene ligger på en høyde langt vekk fra byen for å skape den ultimate ro. Her lærer man seg å bli munk.


Buddha (eller Siddharta Gautama om du vil) ble født i Nepal, anslått til ca 5-600 f.kr. Selve den buddhistiske "religion" ble stiftet i Nord-India rundt dette tidsrommet, men nådde ikke Nepal før ca 250 f.kr. Hinduismen overtok, og buddhismen ble ikke gjeninnført før ca 800 e.kr. Nå lever begge religionene side om side og det er vanskelig for meg å sette skille mellom dem.

Mine to venner er begge hinduer, men de ber ved buddhistiske såvel som hinduistiske tempel. De innrømmer at det er små forskjeller, og at selv lokale av og til ikke helt kjenner forskjellene. Hovedsaklig er buddhismen egentlig en filosofi, hinduismen en religion.

I gatene møter jeg stadig vestlige, ikke-buddhistiske som er kommet til nepal i noen måneder for å gå på buddhistkurs, meditasjonskurs, yogakurs etc etc for å "finne seg sjæl"; prøve ut denne mystiske "filosofien".

Dagene er opplevelsesrike. Var på "Villanden" i kveld, teater på norsk i forbindelse med Ibsenfestivalen. Fylt til randen med nepalesisk publikum som sikkert ikke fattet et kvekk. Trampeklapp likevel!

:jostein

NB: Jeg tar forbehold om at min fremstilling ikke nødvendigvis medfører riktighet. Jeg var vel ikke den raskeste skia i livssynsklassen :p

HydroLab, et første møte

Nå har jeg begynt å komme inn i den nepalesiske hverdagen! Tror jeg hvertfall. Jetlagen har gitt seg, og jeg har kommet inn i normal rytme: alltid et kvarter for sein. Klokka ni om mårran starter jeg opp på HydroLab. DET kan jeg fortelle litt mer om:

Poenget med Nepalbesøket mitt er altså at jeg skal jobbe på HydroLab, et vassdragslaboratorium i Kathmandu. Nøyaktig HVA får tiden vise, men sannsynligvis både lab og feltarbeid. HydroLab er et forskningsinstitutt som ble opprettet på midten av 80-/begynnelsen av 90-tallet for å forske på hydrauliske og sedimentære problemstillinger i forbindelse med vannkraftutbygging i Nepal. HydroLab er et samarbeid mellom Tribhuvan University i Kathmandu og NTNU i Trondheim, hovedsaklig finansiert av NORAD. I utgangspunktet var HydroLab et bistandsprosjekt fra den norske staten for å bygge opp kunnskap og erfaring i Nepal til vannkraftutbygging. Som du sikkert allerede har skjønt er Nepal er lutfattig land, men med STORE vannkraftpotensialer. Vannkraftpotensialene er kun i begrenset grad utbygt, men nå er Nepal i hovedsak sjølberga på kompetanse og prosjektering, og det bygges stadig litt her og der. Nå er HydroLab selvstendig og driver med både forskning og konsulentarbeid.

Du tenker kanskje at det er stor forskjell på Norge og Nepal, og det er helt korrekt. Det er ikke primært høyden eller fjellene som utgjør forskjellene, men GEOLOGIEN. Himalaya er jo unge fjell som fremdeles er våt bak øra. Derfor er det (i motsetning til Norge) sedimentproblemer her som ikke ligner grisen. Sand og silt tærer på turbiner, rør etc. og kraftverkene får høøøye vedlikeholdskostnader. Derfor er hovedsaklig forskningsfelt sedimenter, og hvordan man kan unngå dette.

Jess, dette er altså HydroLab. Det er virkelig spennende å være her, og jeg er blitt tatt kjempegodt imot! Jeg spiser nepalesisk lunch hver dag, og hver gang stirrer alle kollegaene mine nysgjerrig når jeg tar den første tugga. Like klokketro higer jeg etter pusten og spytter syke stikkflammer. Folka flirer og jeg leter etter vannkanna. Neste uke skal jeg ete kull til frokost og blåsyre til lunch.

Enn så lenge
.jostein