Russland kort fortalt

Hei der folkens! Nå er det lenge siden sist; mye har skjedd. Mest tydelige forskjell for leseren er nok at bloggen kommer med æ, ø og å. Jeg har altså reist ut av Kasakhstan, gjennom Russland nord/sør og er nå hos Øyvind i Murmansk. Øyvind og jeg gikk videregående sammen i Tromsø, før Øyvind stakk til Arkhangelsk for å studere russisk. Nå er han og Olesia gift og fast bosatt med luksuriør leilighet i en mindre luksuriøs kommunistblokk her i Murmansk.


Men la meg starte der jeg slapp på forrige post: Kasakhstan var en overraskelse med sin velstand og høye prisnivå. Dollarsene fra oljedrifta i vest gaar mer eller mindre uavkortet til Almaty og Astana, på bekostning av resten av landet. Togene i Kasakhstan går saktere enn en gjennomsnittlig Lada. Men moskeer byttes ut med kirker og takene endrer form til tradisjonell løk: omsider klarte jeg å krysse den russiske grensen. Der brukte jeg litt tid på de såkalte "golden ring cities" rundt Moskva (de byene som ligger relativt nært hovedstaden). Kort oppsummerer jeg:
- Nizhny Novgorod var en by.
- Vladimir var også en by.
- Suzdal var knapt en landsby.

Og nå har jeg sett så mange kirker at øynene mine kan trille ut når som helst. Stående inntil et hushjørne i Suzdal kunne jeg telle så meget som 29 kirker på mitt 270gr panorama. Og da er ikke tvilen kommet tiltalte tilgode! På vei fra Suzdal til Moskva møtte jeg Ivan, en hyggelig kar som tilbød et ledig gjesterom i Moskva. Og slike tilbud kommer godt med, for prisnivået i Moskva er langt på vei like høyt som Almaty.


Fire-fem dager i hovedstaden var i og for seg tilstrekkelig før jeg vendte nesa nordover igjen. Men så det er sagt, så vil jeg absolutt karakterisere Moskva som en flott by. Arkhangelsk tiltalte meg likevel mer.. Kanskje var det det totale fravær av kirker som gjorde byen avslappende og interessant? Ellers var det deilig å kjenne sjøluft igjen (for første gang siden innseilingen til Shanghai i midten av februar), for Arkhangelsk ligger ved utløpet av Dvina mot Kvitsjøen og Barentshavet i nord. Sammen med Murmansk representerer Arkhangelsk en av de viktigste handels- og kommunikasjonssentrene mellom Nord-Norge og Russland. I Kasakhstan er det brukte tyske busser som rundt på veiene, i Arkhangelsk er det Oslo Sporveiers avdankede kjøretøy. Og i Murmansk er det Tromsbuss... :) Jeg nærmer meg heimen med andre ord!

Jostein.
PS: Gratulerer med dagen, Norge!

Araloerkenen

Egentlig er navnet Aralsjoeen.
Men det var foer.

En gang var Aralsjoeen en kjempediger innsjoe paa grensen mellom Kasakhstan og Uzbekistan, der de to elvene Sur Darya og Amu Darya ledet smeltevann fra de store fjellmassivene Tian Shan (Kasakhstan) og Pamir (Tajikistan og Turkmenistan) ned til forsenkningen "Aralsjoeen". Sjoeen har intet utloep, saa den er ganske spesiell sett med hydrologiske oeyne; alt vannet som renner inn, maa fordampe vekk for at sjoeen skal vaere i balanse.

Men de sovjetiske myndighetene oensket aa skape verdiskapning i regionen, og bestemte at det skulle tilrettelegges for bomullsdyrking i de sydlige omraadene. Saa paa 60-tallet startet de aa lede mesteparten av vannet fra Amu Darya, den sydlige av elvene, utover bomullsmarkene saa langt vest som til det Kaspiske hav. Naar Aralsjoeen omsider mistet det ene av sine to innloep, fordampet den nesten bort. I dag er arealet av sjoeen redusert fra 68.000 km2 paa begynnelsen av 60-tallet til mindre enn 17.000 km2 i 2004. Sovjetiske forskere maa ha forutsett denne konsekvensen paa forhaand!

Med fallende vannstand ble havet saltere, og fisken doede ut. 60.000 fiskere (rett meg om jeg tar feil) mistet sitt levebroed, og bomullsproduksjonen var ikke saa fruktbar som man hadde oensket: kanalene lakk for mye og klimaet er for varmt. Med saa mye eksponert sjoebunn er det naa jevnlige sandstormer og epidemier her. Luftfuktigheten er historisk lav, vintrene er kaldere og somrene varmere. Antall regnloese dager har steget fra 30 i 1960 til 150 idag.

Jeg ankom Aralsk, den gamle havnebyen ved nordkysten, midt paa natta. Og ta mitt ord paa at det er saert aa vaakne opp og se digre, rustne, toerrlagte skip staaende like utenfor vinduet! Jeg leide en Jeep og kjoerte de 3 timene til dagens kystlinje. Paa vei dit passerte vi forbi talloese gamle fiskebaater, merkelig forlatt midt i oerkenen. Der det foer var fiskebein er det naa kamelknokler...

Broren til min sjaafoer er fisker, saa jeg fikk vaere med naar han dro garnet. Dagens fangst var paa beskjedne een flyndre. Flyndra er satt ut av dansk bistandshjelp, og er saa godt som det eneste som overlever her. Naa er det bygget en dam som skiller nordlige Aralsjo fra sydlige, og den nordlige fylles sakte men sikkert opp av Sur Darya. Det blir iallefall litt i garnet for de Kasakhstanske fiskerne her.

Saa dette var historien om kanskje verdens stoerste menneskeskapte naturkatastrofe...
/Jostein