Takk for turen!

Hei igjen dere!
Nå har bloggen ligget brakk en periode. Men som et lite punktum for hele stasen ønsker jeg gjerne å takke for oppmerksomheten! Jeg har hatt en mengde ubeskrivelige opplevelser, langt mer enn hva jeg klarer å formidle her. Regner med at jeg prater for Rune også :)

Øyvind, Olesia og jeg feira søppetemai med kaviar, trøfler og champagne på det norske konsulatet i Murmansk. Øyvind og Olesia fikk invitasjon fordi de bodde der, og jeg fikk komme inn fordi jeg ligna på en heavy-joiker fra Karasjok.

Nå har jeg reist fra Japan til Norge over land og er vel frelst av en rekke glimrende kollektivtilbud. Fra Kirkenes og hjem til Tromsø gikk det paradoksalt nok ikke korresponderende buss, så her ble det diverse haik. Bildet er fra min siste natt, her i en skrotet rutebuss i et skogsholt i Karasjok.

Totalt oppsummerer jeg 209 reisedøgn på farten, hvorav 25 netter på tog og buss. 21500 km på tog, 9000 km på buss og 3500 på båt. Totalt 34000 km på kollektivtransport.

Over sommeren vil jeg fortsette i Trondheim. Det har vært en fantastisk reise, og jeg kan ikke annet enn å anbefale dette for alle andre :D

Takk for meg!
Jostein

Russland kort fortalt

Hei der folkens! Nå er det lenge siden sist; mye har skjedd. Mest tydelige forskjell for leseren er nok at bloggen kommer med æ, ø og å. Jeg har altså reist ut av Kasakhstan, gjennom Russland nord/sør og er nå hos Øyvind i Murmansk. Øyvind og jeg gikk videregående sammen i Tromsø, før Øyvind stakk til Arkhangelsk for å studere russisk. Nå er han og Olesia gift og fast bosatt med luksuriør leilighet i en mindre luksuriøs kommunistblokk her i Murmansk.


Men la meg starte der jeg slapp på forrige post: Kasakhstan var en overraskelse med sin velstand og høye prisnivå. Dollarsene fra oljedrifta i vest gaar mer eller mindre uavkortet til Almaty og Astana, på bekostning av resten av landet. Togene i Kasakhstan går saktere enn en gjennomsnittlig Lada. Men moskeer byttes ut med kirker og takene endrer form til tradisjonell løk: omsider klarte jeg å krysse den russiske grensen. Der brukte jeg litt tid på de såkalte "golden ring cities" rundt Moskva (de byene som ligger relativt nært hovedstaden). Kort oppsummerer jeg:
- Nizhny Novgorod var en by.
- Vladimir var også en by.
- Suzdal var knapt en landsby.

Og nå har jeg sett så mange kirker at øynene mine kan trille ut når som helst. Stående inntil et hushjørne i Suzdal kunne jeg telle så meget som 29 kirker på mitt 270gr panorama. Og da er ikke tvilen kommet tiltalte tilgode! På vei fra Suzdal til Moskva møtte jeg Ivan, en hyggelig kar som tilbød et ledig gjesterom i Moskva. Og slike tilbud kommer godt med, for prisnivået i Moskva er langt på vei like høyt som Almaty.


Fire-fem dager i hovedstaden var i og for seg tilstrekkelig før jeg vendte nesa nordover igjen. Men så det er sagt, så vil jeg absolutt karakterisere Moskva som en flott by. Arkhangelsk tiltalte meg likevel mer.. Kanskje var det det totale fravær av kirker som gjorde byen avslappende og interessant? Ellers var det deilig å kjenne sjøluft igjen (for første gang siden innseilingen til Shanghai i midten av februar), for Arkhangelsk ligger ved utløpet av Dvina mot Kvitsjøen og Barentshavet i nord. Sammen med Murmansk representerer Arkhangelsk en av de viktigste handels- og kommunikasjonssentrene mellom Nord-Norge og Russland. I Kasakhstan er det brukte tyske busser som rundt på veiene, i Arkhangelsk er det Oslo Sporveiers avdankede kjøretøy. Og i Murmansk er det Tromsbuss... :) Jeg nærmer meg heimen med andre ord!

Jostein.
PS: Gratulerer med dagen, Norge!

Araloerkenen

Egentlig er navnet Aralsjoeen.
Men det var foer.

En gang var Aralsjoeen en kjempediger innsjoe paa grensen mellom Kasakhstan og Uzbekistan, der de to elvene Sur Darya og Amu Darya ledet smeltevann fra de store fjellmassivene Tian Shan (Kasakhstan) og Pamir (Tajikistan og Turkmenistan) ned til forsenkningen "Aralsjoeen". Sjoeen har intet utloep, saa den er ganske spesiell sett med hydrologiske oeyne; alt vannet som renner inn, maa fordampe vekk for at sjoeen skal vaere i balanse.

Men de sovjetiske myndighetene oensket aa skape verdiskapning i regionen, og bestemte at det skulle tilrettelegges for bomullsdyrking i de sydlige omraadene. Saa paa 60-tallet startet de aa lede mesteparten av vannet fra Amu Darya, den sydlige av elvene, utover bomullsmarkene saa langt vest som til det Kaspiske hav. Naar Aralsjoeen omsider mistet det ene av sine to innloep, fordampet den nesten bort. I dag er arealet av sjoeen redusert fra 68.000 km2 paa begynnelsen av 60-tallet til mindre enn 17.000 km2 i 2004. Sovjetiske forskere maa ha forutsett denne konsekvensen paa forhaand!

Med fallende vannstand ble havet saltere, og fisken doede ut. 60.000 fiskere (rett meg om jeg tar feil) mistet sitt levebroed, og bomullsproduksjonen var ikke saa fruktbar som man hadde oensket: kanalene lakk for mye og klimaet er for varmt. Med saa mye eksponert sjoebunn er det naa jevnlige sandstormer og epidemier her. Luftfuktigheten er historisk lav, vintrene er kaldere og somrene varmere. Antall regnloese dager har steget fra 30 i 1960 til 150 idag.

Jeg ankom Aralsk, den gamle havnebyen ved nordkysten, midt paa natta. Og ta mitt ord paa at det er saert aa vaakne opp og se digre, rustne, toerrlagte skip staaende like utenfor vinduet! Jeg leide en Jeep og kjoerte de 3 timene til dagens kystlinje. Paa vei dit passerte vi forbi talloese gamle fiskebaater, merkelig forlatt midt i oerkenen. Der det foer var fiskebein er det naa kamelknokler...

Broren til min sjaafoer er fisker, saa jeg fikk vaere med naar han dro garnet. Dagens fangst var paa beskjedne een flyndre. Flyndra er satt ut av dansk bistandshjelp, og er saa godt som det eneste som overlever her. Naa er det bygget en dam som skiller nordlige Aralsjo fra sydlige, og den nordlige fylles sakte men sikkert opp av Sur Darya. Det blir iallefall litt i garnet for de Kasakhstanske fiskerne her.

Saa dette var historien om kanskje verdens stoerste menneskeskapte naturkatastrofe...
/Jostein

Tian Shan!!

Jeg maa vel innroemme det, jeg er avhengig av fjell. Og den Kasakhstanske fjellheimen lever absolutt opp til forventningene. Tian Shan er fjellkjeden som ligger paa grensen mellom Kasakhstan og Kirgistan, og videre inn i Kina. Hvis jeg kan ta meg den frihet vil jeg plassere fjellene i Nordvest-Jotunheimen dersom de hadde vaert norske. Og det er ikke aa forakte. Maa bare plusse paa 2000 meter ekstra :p Trekkingmulighetene her er gode, og det er ikke gjennomtilrettelagt, slik det etter min mening er i Nepal. Det er svaert deilig aa legge seg tilbake i sin egen sovepose i et telt og mekke sin egen mat i solnedgangen :)

I vintertider skal visst sentralasias beste skisenter ligge i nabodalen... Jeg traff paa en britisk student, bosatt i Almaty for aa laere russisk. Justin ble med, og sammen la vi i vei mot fjellheimen. Eneste skjaer i sjoeen var en mystifistisk skapning som levde i gresset. Jeg vil klassifisere denne skapningen som en norsk flott, bare at denne er ekstra aggressiv og meget giftig. Spesielt paa denne tiden av aaret. Omsider klarte vi aa faa bilskyss gjennom det utsatte hoeydesjiktet, og slo opp teltet for natten ved Big Almaty Lake. Dagen etter kom til aa bli lang: maalet var Pik Sovjetov (4317), et steinkast fra den Kirgisiske grensa. Toppen bragte nydelig utsikt i alle retninger, med flotte tinder overalt.

Toppen av Pik Sovjetov.

To fornoeyde karer under siste bakke..

Kasakhstansk fjellvandring skiller seg en anelse fra norsk; i norge tar man muligens med en hundrelapp i tilfelle man moeter paa folk og kommer til aa kjoepe noe. I Kasakhstan gjoeres alle tjenester opp med vodka. Saa dette maa ha vaert foerste gangen paa fjelltur med fire flasker vodka i sekken! Slik kunne vi betale for overnatting, banja (russisk badstu), middag etc naar vi ikke var i teltet :p Maatte imidlertid ta haand om den ene flaska sjoel...
Tre dager i fjellheimen. Undertegnede er ukomfortabelt solbrent :)

Fjell er kult.
Jeg kan gjerne siteres paa det.
jostein

Hvilken stan sa du?

- Why the hell do you wanna go to Kazakhstan?

- It's a shithole!
Vi moeter Mark i visumkoeen utenfor den Kasakhstanske ambassaden i Beijing. Selv jobber han i olja der, og har kun tre grunner til aa bli vaerende: tits & ass og penger. Og svaret paa hans spoersmaal er like enkelt som det er tilfeldg. Er du i Vest-Kina og skal til Norge maa du noedvendigvis gjennom dette landet. Forutenom dette vet, eller visste, jeg overhodet ingenting om Kasakhstan. Det finnes sikkert hundre -staner og Kasakhstan er en av dem. Verdens 9. stoerste land, forresten. Har fjellkjeden Tian Shan i soer-oest, men resten av landet er padde flatt. I vest er det Kaspiske Hav og i syd er, eller rettere sagt var, Aralsjoeen. Sistnevnte er imidlertid mitt hovedmaal: en av verdens stoerste menneskeskapte naturkatastrofer. Mer om det siden.


Etter en trettende grenseovergang og mange timer paa buss er jeg naa i Almaty. Almaty ligger helt ved rota av Tian Shan-fjellene, og var hovedstaden i Kasakhstan helt til presidenten i -97 umotivert flytta hovedstaden til Astana (ingen vet hvorfor). Og saa det er sagt: alle mine forestillinger om dette primitive landet har slaatt fullstendig feil. Kasakhstan (eller i det minste Almaty) er laangt mer sofistikert og velutviklet enn Kina, og oekonomien og velferdssamfunnet blomstrer.

Kasakhstan er rikt olje, gass og gruvedrift, og pengene gaar direkte til Almaty. For tre aar siden kosta et hus her 20.000 US$, naa koster samme huset 500.000 US$. En webutvikler jeg moette paa Kina-bussen (han hadde vaert paa harryhandel i Kina) har nettopp solgt sin Hummer og kjoept seg ny Infiniti-bil (pluss to vannskutere). Utlendingene kjemper om aa faa komme hit. Tydelig at det er noe spinoff i de gamle sovjetregimene!

Men med saann inflasjon blir det dyrt aa leve. Naa har jeg funnet Almatys billigste rom, med standard paa linje med Holtermanns vei 38 (dvs noe makabert). Prisen er 100 NOK natta, dusj er ikke aa oppdrive. Mens min russiske visumsoeknad behandles drar jeg paa en svaert saa etterlengtet trekkingrunde i den sentralasiatiske fjellheimen :)

Hatten av for stan.
;ostein

Er dette Kina?

Paa reisen inn i Kinas indre finner jeg stadig overraskende momenter. Kina er saa helt ufattelig stort og rommer saa alt for masse assortert vare. Desto lengre vest man kommer i Kina, dess hoeyere andel muslimer. Folk skifter utseende fra klassisk kinesisk til mer sentralasiatisk og skrift og tale staar naa oversatt til arabisk og russisk saavel som kinesisk.

Foerste moete med den muslimske kulturen kom i Xian og Chengdu, men der bare som minoriteter (uakseptert og uglesett). I Tibet staar de noe sterkere: tibetanerne selv er jo buddhister og kan ikke drepe (det kan jo vaere bestemors reinkarnasjon). Og det er jo upassende for jakgjetere, saa muslimene er innleid som slaktere. Lengre vest er moskeene dominerende og kulturen er radikalt forandret. Bortsett fra de uniformskledde og de kinesiske skrifttegnene er det lite som minner om Kina utenfor de stoerste byene.

Om naturen er det ikke stort aa si, bortsett fra "stort". Det er oerken i alle retninger saa langt oeyet kan se. Svaert saert aa kjoere gjennom slikt landskap. Og utfordringene for ingenioerene her er andre enn hjemme: langs veiene er det digre installasjoner for aa hindre sandstormene aa legge igjen sand paa veiene.

Fra 5000 meter i Tibet tok det mindre enn ei uke foer jeg var tilbake ved havnivaa og vel saa det. Turpan er en liten muslimsk perle i vest-Kina, og utgjoer verdens nest laveste punkt: -156 m. Under havet altsaa. Og plassen har ogsaa Kinarekord i hete, 39.7grC. Dette er ikke passende for en tromsoevaering..!

Jepp, ogsaa har jeg faatt testet meg som engelsklaerer! For 8-12-aaringer i den relativt ukjente byen Hami..!

Masse spennende opplevelser! Men dessverre dette var det siste foer sjekk-ut fra Kina for denne gang. Regner med jeg maa tilbake... :)

Rune har forlatt meg. Sist jeg saa han gliste han tappert foer han saa 60 togtimer i hvitoeyet paa vei mot HongKong og eksamener i heimlandet. Takk for foelget, Rune! Det har vaert dritbra!

Hade Kina!
Jostein.

Paa verdens tak!

Landet som har vaert tilnaermet stengt for turister til godt utpaa 80-tallet. Formelt en del av Kina, men har sin helt bestemte egenart. Buddhismen er saa viktig at tibetanerne selv har problem med aa skille religion fra hverdag; det gaar jo for det samme! Gjennomsnittshoeyden paa det tibetanske plataa ligger rundt 4000 moh, men vaar foerste base ligger paa knappe 3700. Lhasa er senter, og har stort sett alltid vaert det. Ikke bare er det her det vi finner noen av Tibets viktigste templer, men ogsaa selve Potala-palasset! Potala var hovedsetet for Dalai Lama den gang han fremdeles var i Tibet. Relativt til Norge kan Potala kanskje sammenlignes med slottet, stortinget og erkebispegaarden i samme bygning...

Lhasa ser ut til aa vaere paa vei ut paa springbrettet for en skikkelig turistboom akkurat naa. Beijing har bestemt at Tibet skal aapnes opp, og gjoer hva de kan for aa tilrettelegge for alt som kan krype og gaa. Det bygges over alt, og 10-felts motorveier staar klare for det kommende rushet. Ingen kjoerer her ennaa, og mange av veiene ender bare opp i det store intet..! Den nye Lhasatogbanen er kritisert for aa vaere et kolonialistisk kinesisk byggverk for aa sikre kinesisk eiendomsrett til Tibet.

For aa komme seg videre rundt i Tibet trenger man stort sett landcruiser. Hvis ikke man er gjerrig paa kronasjene. Vaart foerste forsoek paa aa naa Tibets severdigheter i minibuss endte i et evig gjoermehull. Vi fikk ikke se stort av angivelig flotte Namtso Lake, men fikk likevel en kul opplevelse i den tibetanske fjellheimen. Men vi er ikke dumme, laerte av vaare feil og leide landcruiser neste gang: en femdagers ekskursjon til Everest base camp! Mount Everest, 8848 meter hoey. Definitivt et vakkert syn! Vi skulle riktignok punktere 4 ganger, men kom fram til slutt. Det er noe eget aa staa vet foten av et fjell som stikker 3500 meter opp over hodet paa deg, men likevel synes jeg ikke Tibet ga den helt store Himalaya-foelelsen. Man staar naert ved ett fjell, men er ikke omringet av dem (saann som Nepal).

Tibetansk religion fortjener egentlig en helt egen bloggpost... Merkelig aa se hvor mye det betyr for folk her. Alle bevegelser foregaar med klokken (etter buddhistisk skikk), og alle og enhver gaar rundt og mumler paa sin om-mani-padme-hum-frase. Buddhistene ber for fred paa jord og lykkelig liv for alle mennesker. At det buddhismen sto sterkt her visste vi vel allerede. Likevel er det sjokkerende aa se pilgrimmene som krabber til Lhasa. Legger seg langflat, gjoer sin boenn og reiser seg opp igjen en kroppslengde naermere Lhasa. Gang etter gang. Etter gang.

Beijing forbyr strengt alle bilder av Dalai Lama og det Tibetanske flagget. Siden destinasjonasia.blogspot.com allerede er sensurert av kinesiske myndigheter (!) legger jeg like gjerne ut begge deler her.

Tibet er et spennende omraade og en spennede kultur!
/Jostein

Kyllingkesjuv gjoer det selv

Den kinesiske maten gaar rett til hjertet (ikke paa kolysterolmaaten, men den gode maaten). I januar en gang hadde vi et ode til den nydelige maten i Sichuan, men vi har etter hvert innsett at disse rettene forsvinner idet vi sjekker ut fra Kina. Vi tok tyren ved hornene og meldte oss paa kinesisk matlagingskurs! Det hele startet med en runde paa matmarkedet, der vi kunne peke og spoerre om alskens ingredienser. Mye er fremmed for det norske kjoekken, men de slaktede hundene dro vi dog kjensel paa raskt (jada, vi har proevd det og)....

Hvis hemmeligheten skal reduseres til to punkt, maa det vaere peanoettolje og oesterssaus! Og kokkens viktigste redskap er en stor wokpanne. For aa dele vaare opplevelser med den ganske verden har jeg gjengitt oppskriften paa en svaert saa delikat rett under. Lykke til!

NB: Naa har vi akkurat ankommet Tibet, og forsoeker aa sette oss inn ogsaa det Tibetanske kjoekken. Dette kjoekkenet er begrenset til det som kan vokse over 4000 meter (og det er jo ikke stort). Stort sett snakker vi om yak. Yaksmoer, yakyoghurt, yakkjoett, yakmelk, yakkjeks, yakpizza, yakpasta og yakmakrellitomat..

Kylling cashew the chinese way
..(nok til en halv mann, multipliseres etter eget oenske)
50 g kyllingbryst
1/3 kopp rystede cashewnoetter
1 ss peanoettolje
2 fedd hvitloek (skvises, presses og kanskje kuttes litt)
1/2 gulrot
2-4 vaarloek
1 ss vann
1/2 ss soyasaus
1/2 ts oesterssaus
1/4 ts salt

Bruk en wokpanne (all kinesisk mat foregaar i wok...)
Varm wokken kjempevarm, helt til det begynner aa ryke av den. Hell saa oppi halvparten av peanoettolja.
Hvis cashewnoettene ikke er rystede, saa demp temperaturen til lav og stek noettene raskt (husk aa roere rundt hele tida). Ta ut noettene, men behold olja i wokken.
Skru opp temperaturen og stek kylling og hvitloek til kyllingen er hvit og fin. Tilsett soyasausen, og fjern alt dette fra wokken.
Fra tom wok, hell oppi resten av peanoettolja. Stek gulroetter og salt i ett minutt.
Send kyllingstuffet tilbake til wokken (der gulroettene allerede er).
Tilsett vannet og stek til bare litt saus er igjen.
Tilsett oesterssausen (dette er genistreken!), vaarloeken og cashewnoettene.
Stek til herligheta er varm og server med ris.
Retten kan dessverre kun nytes dersom du behersker spisepinner :)

...bilder kommer snart
josteinen

Skal det vaere en kopp te?

Foer jeg dro hadde jeg tidenes forventninger til tehuskulturen i Kina. Teen ble oppfunnet her, og i boeker leser man om hvordan tehusene er samlingspunktet i det kinesiske samfunn; der folk lar timene fly, loeser verdensproblemene, spiller kort eller rett og slett bare sover. I hver eneste by har vi reservert ett oeye for aa lete etter tehus, men fangsten har vaert laber. Men det var helt til vi ankom Chengdu!

Tehus i Chengdu er akkurat som ski i Norge. Alle gjoer det, alle liker det og det finnes over alt! Paa hvert eneste gatehjoerne og i hver eneste park sitter de lokale i sine bambusstoler og filosoferer og pjatter over en kopp het te. Alle er velkomne, gamle som unge, kinesere som nordmenn. Her gaar tida fort eller sakte, alt ettersom hva som passer. Innimellom bordene svinser ogsaa de profesjonelle oerekilerne. Massasjeintitutter er en ting, men at det fantes profesjonelle oerekilere hadde jeg aldri trodd. Med sine fjaer og vibrerende stemmegafler har de arbeid nok blant koseglade tegjester! Tilogmed jeg proevde denne folkesporten, men kan melde om at det var en... fremmed foelelse.. :)

Selv om tehusene hittil har vaert saeregent for Chengdu (byen der det tibetanske plataa faller ned mot resten av Oest-Kina), er tekulturen ellers i Kina sterkt tilstedevaerende. Naar man venter paa noe faar man alltid en kopp te, paa hotellene er det gratis te og paa togene gaar alle rundt med en varm tekopp/-flaske. Og det er foerst naar du kjoeper deg en slik teflaske at du virkelig glir inn i det kinesiske fellesskap :)

Det er godt aa endelig ha avsloert hemmeligheten omkring tehusene, og skjoenner ikke hvorfor ikke vi hjemme kan ha det likedan? Sitte aa hygge seg tilsynelatende uten en eneste avtale eller forpliktelse... Dag ut og dag inn... Er det ikke slik verden er?

jostein

Tidlig den morgenstund.

Har de aller fleste i Norge neppe gull i munn.

I Kina derimot spretter de opp med sola og springer for full hals ut i naermeste park. Hva er det som er saa utrolig viktig akuratt der?

Morgengymnastikken.

Det er noe som har forundret oss naar vi har reist land og strand rundt. Hvorfor finnes det leke-/trenings-apparater overalt, men ingen unger som bruker dem? Fordi det er ikke ungene de er laget til.

I Kina er eldretrimmen utvidet en liten smule, fra en gang i uka for de over 60 aar i Norge, spretter de store og de litt yngre ut i parkene ved morgengry for aa oeve sine rutiner. Alle er som regel organisert i grupper, der de trener enten tai-chi, sverd, ball og brett, duske-dingser, militaer-tull, arobic, tulle-arobic og masse mer.

Fra morgenen 17. mars kan disse favoritter rapporteres:

Kunmings frisoerlaug avdeling tullegutt oever paa militaerparade.

Brudesalong nr. 1945321 koser seg paa fortauet med ekstremt tullete arobic.

Den eldre, men dog saa fryktinngytende mannen med sverd.

Helt aerlig boer Norge laere noe av dette, bedre bedrifts- og eldre-helse forbedring finnes neppe. Vi sier bare mer lekeplasser for de over 60, i Norge ogsaa. Se under for noen bilder:)

-rune

Sukkertopper og ryggsekkere

Kina er nok litt stolte av sine turistperler. I alle fall har de utvikla et graderingssystem som forteller hvor perlete noe er. Skalaen gaar fra A til AAA, hvorpaa trippelA er det beste, men enkelte sights er likevel saa flotte at de gaar utenfor skalaen. Terracottahaeren er f.eks. en AAAA tourist attraction. I samme baat kommer The Great Wall, den Forbudte By og Maos mausolee. Three Gorges er (naturligvis) en selvoppnevnt AAAA tourist attraction. Denne gangen har vi klart aa forville oss inn i en by som i sin helhet er frippelA; Yangshou. Yangshou ligger et kinesisk steinkast fra soerkysten og minner langt mer om Thailand enn Sibir.

Med bambusskoger og sukkertoppfjell saa langt oeyet kan sense er dette omraadet som har inspirert kinsisk kunst hur lenge som helst (avbildet paa 20yuan-seddelen). I LonelyPlanet omtales dette som et backpacker's heaven, og er akkurat det du har droemt om og sett for deg i fantasiene. Ensomt staker en kinaser seg opp Li Jiang (elva) paa bambusflaata si... Idyllisk. Men kinasararane er mange og turistene er fler. Det er liksom (red: belastet ord...) ikke som foer, turistbodene flommer og backpackerdiskoene dunker backstreet boys og tysk wundertekno. Den kinesiske sjarmen er ikke der og plassen er redusert til en fasadeish turistmaskin.

Likevel: vi har vaert paa loffen i lang tid naa og synes egentlig det er ok med litt backpackers liv og leven, flere hvite tryner og litt vestlig mat :) I dag spiste jeg italiensk pizza og Rune spiste mexican burritoz.

Vi har leid litt sykkel og syklet rundt i rismarkene omkring Yangshou, og DET er flott det. Bygningsarbeiderhjelmene vi kjoepte (beste investering hittil; 8 NOK) har vaert anvendelige: tre dager som sykkelhjelm paa soelete landsbyveier, to dager som grottehjelm og en dag som klatrehjelm (og ellers som generell beskyttelse). Geologien her er jo veldig spesiell (Karst paa fagspraaket), kalksteinen danner flotte grottesystemer og nydelige, steile klatrevegger! Vi moette omreisende "Hilde og Mari" da vi skulle ut aa klatre. Koselige jenter. De skriver for Aftenposten, og vips! Vi oensker dem god tur videre, hyggelig aa treffes!

Mvh
Onkel Reisende Jerk